Tag-Archive for » bue «

Torsdag, 12. november, 2009 | Forfatter:

Hvis du noen gang finner deg selv å oppdatere et enkelt program i Arch Linux (en veldig dårlig idé, btw) og det oppgraderer leselinjen du kan ende opp med å se en feil på linje med:
/bin/bash: error while loading shared libraries: libreadline.so.5: cannot open shared object file: No such file or directory
Forhåpentligvis har du fortsatt en bash-ledetekst åpen, og du har ikke lukket dem alle. Hvis du fortsatt kan, med en gang kjør følgende:
pacman -S bash
ellers vil du ikke kunne løpe bash lenger fordi bash fortsatt vil koble til den gamle versjonen av leselinjen.

Også, i fremtiden, ikke løp
pacman -Sy application
(python i mitt tilfelle)
i stedet, løpe:
pacman -Syu
som vil sikre at alle applikasjoner blir oppgradert.

personlig, Jeg tror at bash burde ha hatt et avhengighetssett og sa at det krevde den gamle spesifikke versjonen av readline og det samme for den nye bash, requiring the new version of readline. Regardless, rather play it safe. 😉

Dele
Friday, September 11th, 2009 | Forfatter:

Peace in the land of USB

Under a *nix operating system, having multiple partitions on a USB drive isn’t rocket science, it just works. I mitt tilfelle, my USB drive has two partitions because the first partition is a bootable Arch Linux installer.

I have Windows on a desktop at homemostly for gamingand many of my colleagues use it too. Since Windows doesn’t do very well with non-Windows partitions I figured I could create a FAT32 partition on the memory stick after the bootable Arch Linux partition. FAT32 er nesten allestedsnærværende og kan brukes på alle vanlige stasjonære operativsystemer i verden.

bleh

Dessverre fungerer det ikke rett utenfor flaggermusen. Tilsynelatende, Microsoft i deres uendelige visdom bestemte at minnepinner antas å ha en (og bare en) skillevegg. I virkeligheten finner Windows den første partisjonen og ignorerer deretter andre som tilfeldigvis er satt opp:

Please Format

Err, Nei, Jeg vil ikke at du skal formatere Arch Linux-installasjonspartisjonen

Trikset for å få det til å fungere er å lure Windows til å tro at enheten er ikke en vanlig USB-minnepinne, men kanskje en solid-state harddisk som tilfeldigvis er tilkoblet via USB. Ja jeg vet, dette er alvorlig dumt at Windows oppfører seg på denne måten. En solid-state harddisk er bare en enorm stor (og raskt) minnepinne tross alt!

I found a few sources on how to do this however I still had to figure out some things on my own. Specifically, the guides I found either skipped some steps or didn’t provide enough information on where to download the driver package.

This procedure involves manually changing hardware drivers and installingnon-signeddriversnot intended for your hardware”. I know someone is going to break their system and blame me so I say now that I take no responsibility for any damage you may do to your Windows system as a result of this. Read that again. 😛

Instructions

remove the highlighted text

click for larger version

Download and unzip the driver, originally created by Hitachi, her. Open the cfadisk.inf file in notepad (or your favourite plaintext editor), and find the section labeled [cfadisk_device]. Fjern delen som er uthevet til høyre:

Minimer (ikke lukk) redigereren og gå til skrivebordets ikoner – høyreklikk på Min datamaskin og velg Properties. Velg maskinvarefanen, og velg deretter [Device Manager]:

System Properties

Finn enheten under “Harddisker”, høyreklikk på minnepinnen og velg Properties:

Device Manager

Klikk på kategorien Detaljer og i rullegardinmenyen på den siden, å velge “Hardware Ids”. Klikk på den første linjen i listen over maskinvare-ID-er, og trykk Ctrl + C for å kopiere navnet:

USB Hardware Ids

Ikke lukk denne dialogboksen, gå tilbake til notisblokk (som ble minimert) og lim inn maskinvare-IDen der forrige innhold ble fjernet.

Changes pasted into notepad

Lagre filen i notisblokken og gå tilbake til enhetens dialogboksvindu. Klikk på “Sjåfør” fanen og klikk på [Update Driver…] knapp. I vinduene som dukker opp, å velge “Nei, ikke dette tNavn”; [Next] -> “Installer fra en liste eller a sspesifikk beliggenhet (Avansert)”; [Next] -> “Dikke søk. Jeg vil velge driveren som skal installeres.”; [Next] -> [Have Disk…].

Unsigned Drivers - Click Continue Anyway

Bla gjennom mappen der du har lagret den modifiserte filen CFADISK. Klikk [OK]. Du vil finne

det er en Hitachi Microdrive-driver som er oppført. Velg dette og klikk [Next]. Når advarselen

vises, klikk [YDet er]. En annen advarsel vil dukke opp angående et lignende problem (disse er “usignert” og “not intended for your hardware” advarsler jeg nevnte tidligere). Klikk [Cuansett Uansett]:

På dette tidspunktet anbefaler jeg å lukke alle dialogbokser relatert til oppsettet. Endelig, fjerne og sett minnepinnen på nytt i USB-porten, og du bør finne ut at de ekstra partisjonene på pinnen er tilgjengelige. I verste fall, trenger du kanskje fortsatt partisjonere disken men den harde delen er over. 🙂

Dele
Sunday, April 26th, 2009 | Forfatter:

Trust me. We’re still dealing with regexesjust in a roundabout (and vaguely practical) way. This is a pretty comprehensive listing of how to go about flushing DNS caches while using regexes to show where similar methods deviate.

Why do we want to clear DNS caches exactly?

There are a number of reasons to clear DNS caches, though I believe these are the most common:

  • An intranet service has an private (internal) IP address when on the company network but it has a public IP address for outside access. When you try to access that service from outside after accessing it from inside, det er en sjanse for at du ville ha bufret den private (utilgjengelig) IP. En god langsiktig løsning er å gjøre tjenesten utilgjengelig unntatt via VPN. En enklere løsning er å la arbeidene være på jobb. 😛
  • En internettjeneste eller nettsted endrer DNS-innstillingene, og stasjonære / bærbare datamaskiner ser på “gammel” innstilling. I dette tilfellet, den nye innstillingen har ikke ennå spredd. Hosting-administratorer kommer over denne saken veldig ofte.
  • Personvern: Hvis noen kan spore DNS-historikken din, ville det ikke være for vanskelig å finne ut hvilke nettsteder du har sett på. Selv om de enkelte sidene du har sett, ikke kan spores på denne måten, vertsnavnene, såsom “dogma.swiftspirit.co.za” eller “google.com” vil være i DNS-cachen, sannsynligvis i den rekkefølgen du først besøkte hvert nettsted. Det er imidlertid bedre måter å gjøre dette på. Et eksempel er å bruke et Tor-nettverk for alle DNS-forespørsler.

Spylende Windows’ DNS-cache, fra ledetekst:

Bevis tyder på at før Windows 2000, Windows OS-er lagret ikke DNS-resultater. Den ipconfig kommando, kjør fra ledeteksten, fikk litt kontroll over DNS-cachen og har holdt seg omtrent den samme siden.

For å komme til ledeteksten hvis du bruker Vista som ikke-administrator: Start -> Programmer -> Tilbehør -> Høyreklikk “Ledeteksten” -> Kjør som administrator

Ellers: Start -> Ren -> [cmd ] -> [ OK ]

ipconfig / flushdns

Flush the DNS Resolver Cache in Windows

Det er også mulig å tømme hurtigbufferen i Windows av omstart de “DNS-klient” eller “dnscache” tjeneste.

Spylende Mac OS X DNS-cache, fra shell prompt:

Siden Mac OS X, eple Macs har kjørt en Unix-basert, POSIX-kompatibel, operativsystem basert på Neste steg, opprinnelig inneholder kode fra FreeBSD og NetBSD. Mac OS X bruker lookupd eller dscacheutil å administrere DNS-hurtigbufferen, avhengig av versjon.

For å komme til ledeteksten: Applikasjoner -> Verktøy -> Terminal

(lookupd|dscacheutil) -flushcache

Hva har vi her? Pr del 1, de vertikal bjelke indikerer at heller “lookupd” ELLER “dscacheutil” er akseptable. Den parentes indikerer at vertikal bjelke gjelder bare for “lookupd|dscacheutil” del av uttrykket. Og dermed, de ” -flushcache” er ikke valgfri og må inkluderes i kommandoen for at den skal fungere. Vær oppmerksom på at disse kommandoene ikke gir noen utdata med mindre det er en feil.

Bruk dscacheutil hvis du bruker Mac OS X 10.5 (Leopard) eller senere.

Mac OS X:

lookupd-flushcache

Mac OS X Leopard:

dscacheutil-flushcache

Use dscacheutil to flush the cache in Mac OS X Leopard

Det er også et GUI-verktøy, DNS Flusher, som automatisk bruker riktig tilgjengelig kommando.

Spylende Linux / Unix’ DNS-cache, fra shell prompt:

N.B. Hvis du ikke allerede har noen av dem binde (med cacheoppslag aktivert), nscd, eller dnsmasq installert og kjørt på * nix-basert stasjonær / server, det er du sannsynligvis ikke buffer DNS i det hele tatt og det er ingenting å spyle. I så fall bruker du DNS-serveren din for alle nettforespørsler, sakter sannsynligvis webopplevelsen din. * I så fall, Jeg anbefaler i det minste å installere nscd da det er det enkleste å sette opp. **

Spylende cache-cache

Som med Mac OS-kommandoen, dette gir absolutt ingen utgang med mindre det er en feil:

(|sudo )(|/usr / sbin /)nscd -jeg vert
  • Bruk sudo hvis du ikke allerede er det rot ellers er det første utvalget tomt.
  • Spesifiser / usr / sbin / hvis nscd ikke allerede er innenfor “sti”. Hvis distribusjonen din har nscd på et merkelig sted, finn det først:
finn -r bin / nscd $

Legg merke til at ovenstående “bin / nscd $” er i seg selv et vanlig uttrykk. 🙂

Bruke nscd, ugyldiggjøre “verter” cache, logget inn som bruker:
sudo nscd -jeg vert
Bruke nscd, ugyldiggjøre “verter” cache, logget inn som root:
nscd -jeg vert
Bruke nscd, ugyldiggjøre “verter” cache, logget inn som root, spesifisere hele banen:
/usr / sbin / nscd -i verter

Spyler bindens cache

For å spyle binds cache, vi gir en kommando via RNDC. Bruk sudo hvis du ikke allerede har rot:

(|sudo )rndc flush

Å starte hurtigbuffertjenestene på nytt fungerer også!

Slik starter du en av de hurtigbufrende dæmonenene på nytt:

(|sudo )(tjeneste |/etc/(rc\.d|rc\.d/init\.d|init\.d)/)(binde|dnsmasq|nscd) omstart

Det begynner å bli vanskelig å lese. *** Heldigvis har jeg forklart i detalj:

  • Som med forrige kommando, bruk sudo hvis du ikke allerede har rot.
  • Det andre valget har det første alternativet “tjeneste “. Dette gjelder hovedsakelig Red Hat / CentOS og Fedora-systemer.
  • Den “/etc/(rc\.d|rc\.d/init\.d|init\.d)/” må utvides ytterligere. Dette er for de fleste andre systemer. Som regel, rc.d er for hvis du bruker et init-system i BSD-stil (for eksempel: Arch Linux, FreeBSD, eller OpenBSD). Den beste måten å vite sikkert hvilken kommando du skal bruke er å ‘lokalisere’ riktig nscd eller dnsmasq sti. De fleste Unix-smaker, til og med Solaris, bruk nscd:
finn -r  .d / nscd $ ; Finn -r  .d / dnsmasq $ ; finn -r  .d / rndc $
  • Det siste valget er mellom “binde”, “nscd”, og “dnsmasq”. Dette kommer helt an på hvilken som er installert og i bruk.
  • Den siste av mønsteret, ” omstart”, er instruksjonen gitt til demonens kontrollskript.

Arch, bruker dnsmasq, start cache-demonet på nytt, logget inn som root:

/etc / rc.d / dnsmasq omstart

Arch, bruker nscd, start cache-demonet på nytt, logget inn som bruker:

sudo /etc/rc.d/nscd omstart

CentOS / Rød hatt, bruker nscd, starter demonet på nytt, som rot:

service nscd omstart

nscdrestart

Spyl Mozilla Firefox intern DNS-cache:

Mozilla Firefox beholder sin egen DNS-cache for ytelse. Firefox 2 ville bare bufret 20 oppføringer for inntil 60 sekunder. Standardinnstillingen som for Firefox 3 Ser ut til å være 512 oppføringer for inntil 60 minutter som virker mye mer fornuftig for surfing hver dag. Hvis skrivebordet ditt har en innebygd cache (som de fleste nå gjør) så er cachen her overflødig. Jeg kjenner ikke til andre nettlesere som implementerer DNS-hurtigbufring.

Jeg har funnet noen få løsninger for når du trenger å tømme hurtigbufferen. Det ser ut til at det er mange måter å gjøre dette på, men disse er de enkleste, som jeg har satt i preferanse.:

  1. Installer Firefox DNS Flusher Tillegg – gir en knapp for å skylle hurtigbufferen.
  2. Installer DNS-hurtigbuffer Tillegg – gir en veksling som deaktiverer eller aktiverer DNS-hurtigbufferen.
  3. Tøm cache (tømmer nettleserbufferen så vel som DNS-hurtigbufferen): Å velge Tools -> Klar Private Data; Fjern merket for alle avmerkingsboksene med unntak av Cenat; Klikk [ Fjern personlige data nå ].
  4. Gjør hva DNS Cache gjør manuelt: angi følgende 2 Om:config opsjoner “network.dnsCacheExpiration” og “network.dnsCacheEntries” til 0 og deretter tilbake til standardinnstillingen.

Jeg hadde en dårlig hurtigbufret post og jeg tømte hurtigbufferen i nettleseren. Men det gir meg fortsatt feil informasjon. Hva gir?

På grunn av hvordan DNS-forplantning fungerer, trenger du helst å skylle DNS på alle DNS-verter mellom deg selv og “authoritive” vert, starter med verten nærmest den autoritative verten (lengst borte fra nettleseren din).

Som et eksempel, hvis du har en ruter som lagrer DNS, tilbakestill ruteren sin cache før du starter DNS-cachen på operativsystemet ditt på nytt, og bare deretter bør du tømme hurtigbufferen i Firefox. Årsaken er at selv om du bare tømmer Mac OS og Firefox, skrivebordet ditt vil fremdeles be ruteren om det dårlig ta opp uansett.

Hva om DNS-serveren min er en server på nettet utenfor min kontroll?

Du kan prøve midlertidig å bruke en annen navneserver, muligens til og med et offentlig åpen serveren. OpenDNS viser god informasjon om hvordan du gjør dette. Hvis du vil, Du bør også kunne få relevant informasjon fra din egen ISP angående deres løsning av DNS-servere. Et lokalt eksempel (Sør-Afrika) er SAIX hvilken lister deres løse DNS-servere.

* Sannsynligvis årsaken til at Firefox har en innebygd DNS-cache ****
** “((Pac Man|yoghurt) -S|dukke opp|(yum|evne|apt-get) installere) nscd” og sørg deretter for at tjenesten legges til oppstartsskriptene. Se distribusjonens installasjonsdokumentasjon.
*** Jeg leter etter en syntaks-utheving-plugin som kan fungere med regex
**** Jeg har lest uttalelser som starter nettverket på nytt(ing|) tjenesten tømmer også DNS-hurtigbufferen, men jeg har ikke sett bevis på at dette stemmer. Hvis noen har et eksempel der dette stemmer, vennligst gi meg detaljene.
Dele
onsdag, 22. april, 2009 | Forfatter:

Arch Linuxs installasjonsprosess er dokumentert på Arch wiki. Jeg anbefaler at personer som er ny med Arch prøver det utmerkede Nybegynnerguide i stedet for Offisiell Arch Linux Install Guide. Selv om begge wiki-oppføringene dekker lignende grunn, nybegynnerguiden gir mye mer relevant informasjon for de som er nye i systemet. Nybegynnerguiden er rettet mot desktopinstallasjon og, mens jeg installerer en server, Jeg vil overhode ikke gjennomgå installasjonen av det grafiske miljøet. Forutsatt at du følger installasjonen min, antar at jeg har fulgt nybegynnerguiden helt til og med installasjonen av sudo. Jeg installerte ssh-demon da, i stedet for under den første oppsettet.

Noen få små anbefalinger og merknader om installasjon:

  • Hvis du kan, kan du vurdere å bruke en USB-minnepinne til installasjonsprogrammet og holde den hendig for fremtidige installasjoner.
  • Jeg oppbevarer en kopi av min lokale “oppbevaringssted” av installerte applikasjoner på installasjonsminnepinnen. Når installasjonen er ferdig sparer jeg litt nedlasting og oppdateringstid ved å kopiere dette til den nye serverens / var / cache / pacman / pkg / folder. Arkivet på skrivebordet mitt er vanligvis 1,7 GB
  • For rc.conf, Sør-afrikanske passende regionale innstillinger er:
    LOCALE =”en_ZA.utf8″
    ZONE =”Afrika / Johannesburg”
  • Jeg har satt opp nettverket veldig enkelt, i følge guiden, og vil utvide nettverksoppsettet i et senere innlegg.
  • Som det er for en server, Min ikke-privilegerte bruker på serveren er bare en del av 3 grupper: hjul (for sudo), Oppbevaring, og brukere. En stasjonær bruker vil sannsynligvis være i mange flere grupper.

Jeg foretrekker å bruke et program som heter yoghurt i stedet for Archs standard pakkesjef. Yaourt har nøyaktig samme brukssyntaks som pacman bortsett fra at den støtter noen få ekstra alternativer. Det er faktisk en innpakningsapplikasjon i og med at den, på tur, bruker pacman. viktigere, yaourt støtter installasjon av applikasjoner fra Arch's GULL. Den GULL er et lagringssted for installasjonsskript bygget av Arch-brukere for Arch-brukere for enkelt å installere applikasjoner som ikke offisielt støttes av de viktigste Arch-depotene. Yaourt kan laste ned og installere applikasjoner fra AUR eller hovedlager med samme kommando, behandle AUR som “bare et annet depot”. Pacman støtter dessverre ikke dette.

En gang til, installasjonen er dekket av wiki. Jeg anbefaler den enkle ruten som er nevnt i wikien hvis du er ny på Arch. Det er for mye for tidlig til å gjøre det på den harde måten (også nevnt i wiki-oppføringen).

Når ferdig, oppdater systemet ditt ved å utgi den eneste kommandoen:

yaourt -Syu

ELLER

pacman -Syu

og følg de gitte anbefalingene.

Dele
onsdag, 25. mars, 2009 | Forfatter:

Det fikk jeg endelig Tenn sanntid'S Gnist å jobbe. Jeg liker ikke spesielt Spark – men det er en nødvendighet, og jeg er sikker på at andre har hatt problemer med det.

Som noen lesere kanskje er klar over, Jeg bruker 64-bit Arch Linux. Gnist renner på toppen av en JRE, uavhengig av baseplattformen. Derfor, dette burde ikke være noe problem. Men, Det ser ut til at gnister kommer med en 32-biters JRE.

Etter mye bry, Til slutt regnet jeg med at alt jeg måtte gjøre var å skjule eller fjerne (gi nytt navn eller slette) den medfølgende JRE. Denne måten, Sparks oppstartsskript finner ikke den medfølgende JRE, og det ville bli tvunget til å søke etter det som er innebygd i systemet. Jeg hadde tidligere installert OpenJDK, en åpen kildekode-JRE fra Arch's [ekstra] oppbevaringssted.

Det hender også at det er en mindre feil i oppstartsskriptet ved at det leter etter en mappe som heter “vinduer” når det tydeligvis ikke er en slik mappe bortsett fra en som heter “linux”. Gå figur.

Uansett, her er viktigheten av installasjonen hvis du gjør det manuelt på 64bit og du har allerede en JRE (som openjdk) installert for systemet ditt:

mkdir -p ~/src
cd ~/src
wget http://download.igniterealtime.org/gnist/spark_2_5_8.tar.gz
tar -zxvf spark_2_5_8.tar.gz
mv Gnist/jre Spark/jre.not
og -Jeg 's /  / lib  / windows /  / lib  / linux / g' Gnist/Gnist
sudo mkdir -p /opt
sudo mv Gnist /opt
Dele